håkon er "vannmann", hva er det?

Vannmannen

som altså skal være Hå¨kon men ikke er det, men her ser du hva jeg tenker om den blå diktningen her

”Vannmannen lærer oss at kjærlighet er toleranse og vi må lære oss at kjærlighet er enhet”

Man skal ikke tåle urett, og slett ikke mot de svake.

Så forleden satt det et vakkert insekt på mitt bord ved siden av maten.

De andre syntes det var litt merkelig at jeg snakket om hvor vakkert det var og at jeg mente at det var en kvinnelig utgave ...

Vannmannen er et lufttegn og fast.

Du er sta, og liker helst å gå dine egne veier.

Jeg er slett ikke sta, jeg har bare vanskelig for å følge passivt,

og da en sersjant skulle kommandere

så hørte jeg slett ikke hva han sa etter en kort stund

og selv om jeg prøvde ....

Det er en stund siden for jeg er en "gammel" mann nå.

Men det er nok meg og kanskje ikke det beste.

Jeg drømmer noen ganger om å bli trenet til å følge uten å ha en nisse i min sjel.

Slik det skjer i "boot camp".

For en periode har slikt også mening.

Uranus er din hersker-planet.

Uranus har ofte med det uforusigbare,

og med fremtidstanker.

Jeg tenker ikke mye på fremtiden,

jeg ser nok i korte øyeblikk fremover,

og det skremmer lett.

En venn sa at jeg var "engstelig",

ingen har sagt det før for jeg overkompenserer nok og er dristig også

men han hadde rett.

Jeg tror jeg fikk angsten tidlig inn i blodet.

Når du ser bilder av en Vannmann,

ser du at han heller vann fra en krukke.

Han henter viten,

som han deler med andre.

Ingen tvil om at jeg er nysgjerrig og særlig når det kommer til det som naturvitenskap forteller, men ikke bare, jeg er nysgjerrig på hva som beveger mennesker, ikke alltid når det er nærkontakt, da er jeg for spontan.  Og når det kommer til å dele viten så finner jeg vanskelig veien over til andre. Jeg er rett og slett ikke "kultivert" til akkurat det.

Venner er det viktigste for en Vannmann…

selv din verste fiende

kan du omtale som din venn.

Venner er viktige, hvorfor er de ikke mer i nærheten?

Du er spesiell,

og liker å være det.

Det er ikke spesielt morsomt å være "spesiell" og det kommer lett til å koste for folk vil helst ha noen som ligner. Mer enn vanlig har jeg nok drømt om å være som de andre, ikke for bestandig, dertil har det ikke så lite frihet i seg å være "spesiell", men å oppleve styrke og stimulans ved å være "maur i en maurtue" har nok skapt kraften i noen drømmer av den typen som man holder for seg selv fordi ingen forstår slikt ...

Du skiller deg ofte ut på en eller annen måte.

Jeg føler meg i alle fall ofte mer vel når jeg er først eller sist eller på sidelinjen.

Du har mange interesser,

og kan veldig mye

om veldig mye forskjellig.

Når man kan en del så vet man godt at det ikke er veldig for det er så tydelig at man vet jo nesten ingen ting. Men det man vet kan være morsomt å dikte med, lage bilder, lage idéer, gjetninger, anelser. Min fantasi er nok min største hobby.

Alt du lærer, vil du gjerne dele med andre.

Du er et gruppemenneske,

og er ofte å finne i humane organisasjoner.

Nei, nei, nei. Det er morsomt å dele, å lytte og å kunne gi, men min sjel går ikke lett i spann.

Medmenneskelighet er viktig for deg.

Livet er å leve med. Og ikke bare med mennesker.

Du er utrolig liberal

og finnes ikke fordømmende.

Å dømme er farlig. Fordømme er enda verre.

Bedømme er nødvendig og vanskelig.

Det er trangt der man er snerpet.

Og det er miljøer der det blir kjedelig, litt for fort.

Jeg er ingenting med etiketten "utrolig", men livet er jo en utrolig sak.

Desto mer spesielle andre er,

desto mer interessante syntes du de er.

Av og til ja.

Du er også en samler.

Ikke som Krepsen,

som samler på minner eller historien bak.

Nei, du samler på det som er kjekt å ha,

og det kan ofte være veldig mye...

men du får faktisk også ofte brukt for det også.

Desuten så er du flink til å reparere,

og få ting til å virke igjen.

Det kan passe. Det passer på sjøfolk av den gamle sorten og det passer også på engstelige og dessverre også på gjerrige, en stygg last.

Du er veldig mental,

og elsker å prate

om det dypeste til det mest overfladiske.

Det mentale kan nok ofte være mer spennende enn det fysiske; det er kanskje fordi det fysiske ikke har vært like villig til å følge med i timen, men historien viser at fantasien også brukte fysikken. Og jeg vet ingen ting som er overfladisk i betydnignen kjedelig hvis det bare har overflaten på "noe" og ikke bare rot. Kunsten arbeider hovedsakelig med det "overfladiske" og jeg er "kunstkonsument" - og slett ikke utrenet i å fordøye.

Kjæresten din kan ikke bare være en kjæreste,

men må også være en venn.

Jeg har aldri hatt en "kjæreste"; når jeg elsker så elsker jeg ikke på den måten.

Du fortsetter også ofte

å være venner med ex-ene dine,

så det nytter ikke å være sjalu

hvis du har tenkt å gå inn i et forhold til en Vannmann.

Du må dele han med veldig mange andre,

men så er heller ikke Vannmannen sjalu av seg.

Passer.

Det er alltid spennende å være sammen med en Vannmann,

for du vet aldri hva som kommer til å skje...

Jeg liker det overraskende, det oppdagende, og også når det meste er en gjentagelse, men det gjelder aldri alt.

Jeg er altså født som "vannmann" og har aldri interessert meg for det, men på den annen side så liker jeg sjablonger (mønstre) for de gir anledning til å måle og oppdage ved å sammenligne og sette ord på slikt som ikke har ord på seg fra før. Stjernetegnene stammer fra en kulturepoke da man søkte forklaringer ved å dikte ved hjelp av hva man så i naturen av mønstre. Mye fin diktning er skapt på den måten.

Nå vet du mer om meg, men slett ikke så mye.

Vil du lete?