Terje og drømmehus

Til min venn Terje, som vil ha arkitektoppdrag å designe mitt drømmehus og for et virtuelt hnorar. Kjære Terje, ... jeg kommer akkurat fra et "drømmehus", et rom for to i Juan les Pins og to sjeler i harmoni. Hva kjennetegner et "drømmehus"? Per og Suzanne fortalte det og viste det. Jeg var der for første gang. Og sist jeg traff dem var i 1973. Jeg kjente ingen av dem mer igjen, men de kjente meg og hentet meg inn til seg og fortalte om den drømmepeisen som jeg en gang hadde designet for dem, og meget mer. Jeg lærte om drømmehus. De bor i Peter Mallings vei 44 med strand og arkitekten for huset (kjent kar, men jeg greier ikke navnet, faren var god også og arkitekt på Hønefoss i 1930) var på besøk og satt i stuen og så ut over fjorden, i forgrunnen var det bare plen og trær, og arkitekten sa: - "Så godt det er å se en utsikt uten hus ......." Per og Suzanne bor også på ett eneste rom i Juan les Pins og har dog råd til hva det måtte være, men har valgt det intime og enkle og kjente og altså i volum meget reduserte. Et feriested bare, brukes noen måneder av året, så jeg ble stolt vist hvordan hver av de to beboere hadde hvert sitt head-set slik at ingen forstyrret den annen ved å lytte til elektroniske lyder. Ingen ting var vakkert der, og de strålte av lykke, men ikke sterkere enn at det haglet med bemerkninger om hvor "lite" dette var, dette som nettopp var stort fordi det var konsentrert og ubelastende, og derfor befriende. Drømmehuset for en sigøyner er i bevegelse, har ingen røtter og ingen bånd som gir andre anledning til å sette grenser og ilegge skatt. Drømmehuset for meg er et sted der det er bevegelse, men som på en vel regissert scene, hvor det er plass for dramatikk, men ikke for slikt som belaster sjelen og gjør den syk. Mitt eget drømmehus har ikke konstruksjon og farger og materialer, det har det nok, men ikke slik at det merkes; det viker for ånd, og gir rom uten å forlange mer enn det som kan gis uten nederlag, noe som naturligvis er variabelt. Terje, du vil "designe", og jeg snakker forbi deg, for jeg vil det motsatte, være i et miljø der "tingene" hviler i seg selv, noe nær slik som det skjer der ute på Færder når svaberget hviler og tangen danser hvilende i sjøen og strå og blomster vipper i en kløft og puster dypt uten å forlange noe som helst annet enn å få være til og uforstyrret. Her jeg sitter just nu er det et mildt kaos og et lunt rom som fungerer slett ikke dårlig i forhold til mine drømmer, for det er stille, men ikke mer stille enn at svake ekko springer ut fra alle vegger og alt løsøre. Det er ekko av det jeg var og det jeg gjorde. Et drømmehus fungerer slik, det bygges ikke av en "designer", men det gror frem av historien som blir skapt av et forhold mellom ting og sjel, et forhold med mange hendelser. Arkitektur er så mangt, og ofte er det noe som kommer ut av ressurser, materielle og immaterielle. Det er rett og slett et bevis på hva som var der og da og som blir stående etterpå som et objekt, som en ting, og da kan det fungere som del av en levende drøm, men bare episodisk, ikke til alle tider. Dessuten finnes det ingen "ting" som ikke er i forandring, selv om vi fristes av og til til å tro noe annet. * De "hus" som har betydd mest i mitt liv, var alltid ruiner, det var og er anlegg som på sett og vis er døde og ubrukelige og søppel, men samtidig også er som var noe stort og komplisert og utilgjengelig, og som er blitt redusert til forståelighet og stillhet. Nest etter ruiner er byggeplass-hus det jeg har sans for og glede av. Det er hus som er i ferd med å bli til, og stimulerende for min fantasi som også tilhører en arkitekt. Du har selv sagt det, og jeg har mange ganger tenkt etter, at det viktigste i arkitekturen er konstruksjonen. Det er for meg ikke sant, men det er en formel som hjelper til å bli minnet om noe viktig. Ta en menneskekropp. Det er alt sammen struktur og konstruksjon, selv det flytende er ordnet under strenge lover. Dertil er det noe mer, noe som skiller en kropp fra en annen, og noe som skiller en sjel fra en annen. Tilbake blir at "konstruksjonen" er det viktigste, for uten den ville alt falle fra hverandre som en levende kropp. (Jeg tror at leger kan ha vansker med religionenes viktigheter, fordi de ser at religionene snakker så lite om den konstruksjon som en lege har å forholde seg til, skjønt også til et sinn.) Tilbake til det drømmehuset som du vil designe. Du har allerede røpet deg litt i ditt skisserte anlegg på Færder, sneglehuset på peler som må være laget av blikk og glass over en konstruksjon av den type man bruker for fly og biler. Jeg tror at du vil designe deg til noe som skal være aktivt, levende i den grad som ting kan være levende, og det kan de og er de i bunn og grunn. (Det vet enhver atomfysiker.) Når jeg drømmer om hus så er det ikke ulikt som når jeg drømmer om mennesker og drømmer om teater, jeg har en del slike drømmer og ganske sterke. Det som går igjen er forandringene, bare det som er "nytt" duger, men nytt betyr ikke at ikke det brukte ikke er nytt når det får nytt lys eller annen setting. Poenget er kravet til dynamikk. Fremtidens arkitekt vil designe med bruk av film.Alt han lager vil være ting som er i forandring, og meget mer enn hus av i dag. For alle hus er alltid i forandring, så egentlig snakker jeg om grad av dynamikk. Forandring betyr ikke utskifting, selv om det også kan inkludere det, og må det. Forandring er først og fremst variasjoner av et "tema", variasjoner av noe som kan gjenkjennes. Tilbake til Per og Suzanne og deres konsentrerte idyll i Juan les Pins. Siden jeg ikke kan vise for deg en simpel ett-rommers leilighet fra 1956 og noe nedslitt og trang og med en liten balkong, så ber jeg deg se for deg i din fantasi et sametelt bygget av peler og reinpels. Der har du et drømmehus. Nå bor samene i husbankhus når de ikke må ut på vidda. De har to slags drømmehus nå til dags. Hvem sier at de ikke drømmer like godt begge steder, skjønt jeg er romantiker og holder en knapp på at drømmene kommer vakrere frem når teltet er stedet for mysteriet drøm. Terje, du er pensjonert og emeritert professor-designer med guttedrømmer og skal være det til alt begynner på nytt. Det drømmehuset du vil designe, er et slags punkt i et større bilde, men for arkitekten i deg er det et punkt med særlig viktighet, et fastpunkt slik origo er det for matematikeren. Tegn et drømmehus til meg, og hør hvordan min egen versjon var og er forblitt av et sted jeg gjerne vil være. Det er først og fremst et terreng med sten og vekster og sjø og vann og rike former og mye lys og i fred. (Jeg har bondeblod og er norsk.) Dertil er det et volum hvor det er første grad av kontroll slik vi venter det av hus som beskytter og gir behagelighetene som vi synes er selvfølgelige, vann og elektrisitet og avløp og kommunikasjon og den slags. Det området må for meg være røfft nok til å være egnet for skitne mennesker og dyr, må altså tåle at smuss er en del av levemåten, selv om smusset må være under kntroll. Dette volum av første grad er for det fysisk sett aktive liv. Dertil tilkommer det andre volum som er for spirituell virksomhet, lukket og kontrollert, et slags kapell uten tyngende symbolikk og dogmatikk, med med disse elementer i stimulerende utgave. Noen tror at de ikke finnes, og jeg tror det. Mitt drømmehus er fremfor alt noe som kan skifte mellom å lukke seg til og å åpne seg og for alt og alle. Stedet må du også designe. Legg det ikke ut i verdensrommet, for der er jeg redd. Jeg venter med glad forventning på din design. Hlsen Håkon ***

Comments

[RennyBA]

Hello Håkon (yes, I'm a Norwegian, since I have the "å" on my key board.
I got the address to you're blog from a mutual friend of ours; Tor Aa., and since I am from a well furnished house, I don’t leave without saying hello. You have a remarkable good pen and I’ve red you’re post with great interest. I do hope you’ll get you’re dream house and I hope you will adjust to the fact that it after all have to be placed in the cyber space. To help you adjusting: Take a look at my Terella – it’s in the space, but very friendly after all!